Arnulf Øverland har skrevet diktet “Du må ikke sove” i 1937

Arnulf Øverland har skrevet diktet “Du må ikke sove” i 1937, og det er hentet fra samlingen “Den røde fronten”. Diktet er skrevet rett før 2.verdenskrig og det vil vekke oss og varsle om det som foregikk i Europa på denne tida.

Temaet i diktet kommer fram gjennom tittelen “Du må ikke sove”. I siste strofe skriver han “Europa brenner”, og dette forklarer også noe av temaet i diktet. Øverland skjønte allerede to år før krigen brøt ut av noe forferdelig skulle skje. Det er tydelig at dette er et kampdikt. Han kjemper for å få fram sine meninger, og våpenet han bruker for å unngå tragedien, er lyrikken. Øverland vil åpne øynene til folket, og gjøre folk oppmerksomme på hva som kommer til å skje. Motivet i diktet er selve krigsfangen og hans sterke håp om å få folket til å bli oppmerksomme. Leseren får vite hvordan krigsfangen har det både psykisk og fysisk.

Jeg personen som vi møter i første verselinje blir vekket, ikke bare ut av søvnen, men ved å gjenta drømmen blir han etter hver klar over forholdene i Europa, noe han tideligere ikke har tatt alvorlig nok. Denne jeg personen er et tydelig bilde på alle dem som ikke har tatt signalene i Tyskland og Europa innvover seg. I andre strofe tar drømmepersonen jeg personen med på en reise i nazismens ideologi. Han gjentar oppfordringen og understreker at fortellingen ikke er noen drøm. Dette er et viktig poeng, ettersom fortellingen er sann, selv om den blir presentert i en drøm.
Diktet har en tradisjonell oppbygning, noe som ikke er spesielt overraskende siden Øverland var tilhenger av fast form, og holdt avstand fra modernismen. Diktet inneholder 18 strofer, men strofene fra 2-15 foregår det en monolog fra den dødsdømte fangen og til denne jeg personen. Diktet er svært regelmessig oppbygd, men med varierende strofelengde. Enderimet er brukt konsekvent hele tiden, selv om det veksler mellom annenhver linje eller i den påfølgende linjen. Øverland bruker tegnsetting som utropstegn og spørsmålstegn slik at hans utsagn skal vekke følelser hos leseren. Strofe atten gir ikke leseren mye håp. Diktet slutter med en sterk advarsel, selve dommedagsvarselet “Vår tid er forbi – Europa brenner!”.

Øverland ønsker å gi et bilde av nazismens sanne vesen. I tillegg er diktet et sterkt angrep på folks likegyldighet, passivitet og naivitet. Øverland spår demokratienes undergang dersom ikke folk nå tar et oppgjør med en ideologi som er menneskefiendtlig og ond. Ingen unnskyldninger kan bortforklare mangelen på involvering og engasjement. Men diktet har også et budskap og en oppfordring om at vi må ta ansvar for hverandre og sammen slåss mot brudd på menneskerettighetene.